Tidsfordriv

Enkelte dager går ekstremt sakte.
Da løper jeg, med lette skritt forbi
skyggen av meg selv
Mens jeg blåser såpebobler fulle av tanker
trekker inntrykkene inn
sjelen har evalueringsmøte
puster ut uferdige konklusjoner
innrammet i tynn såpe
Barbente føtter
møter massiv asfalt
Jeg trenger uansett hardere hud under føttene

Dødelig

jeg bet tennene sammen til det knaste tørt i kjevebeinet
tannkjøttet krakelerte og raknet
blod i ganen, halsen
Orgasme

Amnesti

Våkne. Lys.
Jeg prøver desperat å adaptere min tilværelse.
Ansikter ser på meg med argusøyne.
Ordene snirkler ut av ukjente røde lepper.
Amnesti.

Jeg ser ut i asfaltjungelen
Ser det denne gangen fra en fremmeds aspekt.
Hva er min historie?
Jeg lengter ikke etter det jeg ikke husker.
Jeg er i en annen virkelighet.

Nå er jeg apatisk.
Fremmed for meg selv.
Men, likevel føler jeg meg så tilpass.

for en svak evighet siden

så satt jeg der igjen, med mine egne øyne i hendene
Jeg stirret på meg selv. Tror jeg
men jeg er ikke sikker
for alt jeg visste, stirret de meg i håndflatene
de svette og skitne håndflatene mine, våte av anstrengelse, røde og såre, fulle av blemmer, fuktige øyeepler mot såre håndflater, overraskende kjølige.
Lindrende.