Amnesti

Våkne. Lys.
Jeg prøver desperat å adaptere min tilværelse.
Ansikter ser på meg med argusøyne.
Ordene snirkler ut av ukjente røde lepper.
Amnesti.

Jeg ser ut i asfaltjungelen
Ser det denne gangen fra en fremmeds aspekt.
Hva er min historie?
Jeg lengter ikke etter det jeg ikke husker.
Jeg er i en annen virkelighet.

Nå er jeg apatisk.
Fremmed for meg selv.
Men, likevel føler jeg meg så tilpass.