så satt jeg der igjen, med mine egne øyne i hendene
Jeg stirret på meg selv. Tror jeg
men jeg er ikke sikker
for alt jeg visste, stirret de meg i håndflatene
de svette og skitne håndflatene mine, våte av anstrengelse, røde og såre, fulle av blemmer, fuktige øyeepler mot såre håndflater, overraskende kjølige.
Lindrende.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
veldig bra frøken. Jeg får litt frysninger av deg
- Harald
Legg inn en kommentar