Vinger av stål
Konvertert til myke fjær
Blod

Tankens kraft er så sterk
Og jeg vet
Så lite nå

Tankesaks
Men jeg vet at
Jeg elsker deg

Kjærlighet

Om natten vil jeg lese drømmene dine
Flette pusten din mellom fingertuppene
Og la fingrene danse gjennom håret ditt

Jeg vil sove med lyset på
Så jeg kan se deg
Selv med lukkede øyne

Bølgeskvulp. Eller?

Med intensitet som spisse bølger
Slår du

Det gjør ikke vondt
Bare litt

Jeg vil tillate meg selv å føle
Stole på deg

Vil du lære meg
Å gå på vannet?

Om personlighet og sånn

Personligheten min sklir ut noen ganger.
I perioder viskes jeg ut og mister trekkene.. Går det for lenge blir jeg kanskje helt usynlig? Men det vil alltid være noen der til å tegne der strekene blir utydelige. Det er betryggende.

Noen ganger slår verden meg i ansiktet, om den har vært borte for lenge. Jeg er her, bare i en annen form.
Fysisk tilstedeværelse.

Men så kommer jeg tilbake. Så fort at jeg ikke merker at jeg har vært borte.

Du hang stillheten på et strå
Bandt det rundt halsen min
Smil og blå øyne

Jeg smiler tilbake
Med hundre ord under huden
Jeg ikke tør si
Fordi jeg gråter så lett for tiden

Du

Navnet ditt over leppene mine
men ikke bare der
risset inn på baksiden av øyelokkene.
Slik at når jeg blunker tøyes hjertemusklaturen

Du treffer meg
På de riktige stedene
smelter inn i blodet mitt
fotografiske minner fester seg i nakken et sted
der kyssene dine er så myke at jeg mister megselv

begravelser

Det var ikke bare jeg som kjente det
Trykket som var i luften den dagen
Du var naken.
Hadde brent klærne, begravd frykten
(Brent hjertet, begravd huden)

Det er trist, men du er vakrest når du gråter
Eller når du sover
Dype åndedrag som får hverdagen til å forsvinne, litt om gangen
(Eller er det du som forsvinner?)

Det var du som spiste blodkirsebær i januar