Om personlighet og sånn

Personligheten min sklir ut noen ganger.
I perioder viskes jeg ut og mister trekkene.. Går det for lenge blir jeg kanskje helt usynlig? Men det vil alltid være noen der til å tegne der strekene blir utydelige. Det er betryggende.

Noen ganger slår verden meg i ansiktet, om den har vært borte for lenge. Jeg er her, bare i en annen form.
Fysisk tilstedeværelse.

Men så kommer jeg tilbake. Så fort at jeg ikke merker at jeg har vært borte.